Avhengighet/addiction
– påvirkning på hjernen og kroppen

Biokjemi

Aminosyrer er byggestener i proteiner og er forløpere for å danne viktige kjemiske forbindelser som kalles signalsubstanser eller nevrotransmittere. Aminosyrer deles opp i essensielle og ikke-essensielle aminosyrer. De essensielle aminosyrene kan vi ikke produsere selv og må tilføres gjennom maten. Aminosyrer finnes naturlig i proteiner som kjøtt og fisk, men også i enkelte planter/grønnsaker.

Noen signalsubstanser/nevrotransmittere kan vi også produsere selv ved for eksempel å gå tur, oppholde oss i sollys, massasje, lek, latter, samvær med andre mennesker m.m.

Flere behandlere og rusklinikker i USA og Storbritannia har begynt å ta i bruk NTR-behandling (Neurotransmitter Restoration Treatment) hvor man tar i bruk aminosyrer og vitaminer for å hjelpe til med reparasjonen av hjernen.

Ved misbruk reduserer hjernen over tid produksjon av viktige kjemiske signaler og hjernen kan til og med slutte å produsere kjemiske signaler helt. Dette får derfor en stor påvirkning både for vår fysiske velvære men kanskje i særlig grad vår adferd og psykiske tilstand.

Studier har også vist at NTR-behandling gir en høyere langtids-tilfriskning (opptil 80%) i motsetning til tradisjonell behandling. Ved først å helbrede den fysiske delen av sykdommen med bl.a. kosttilskudd blir den avhengige bedre i stand til å gjøre adferdsmessige, sosiale og psykologiske forandringer som blir nødvendige i neste fase av tilfriskningen.

Studier gjort ved Society for Neuroscience har vist at NTR-behandling er vellykket med hensyn til:

  • minimering av abstinenssymptomer
  • vesentlig reduksjon av sug
  • vesentlig reduksjon av angst og depresjon
  • normalisering av stressnivåer og gjenoppretting av følelsen av velbehag
  • mindre tankespinn og indre stress m.m.

 

Hjernen

De fleste forskere i dag vet at avhengighet handler om en sårbar biokjemi i hjernen og at man er arvelig disponert med denne sårbarheten. ​Forskerne har også funnet at de avhengige i utgangspunktet har ubalanse av signalsubstansene serotonin, betaendorfiner og det dopaminerge systemet.

Serotonin regulerer bl.a. søvn, humør og sexlyst. Betaendorfin er kroppens eget morfin og gir følelse av velbefinnende og styrer kroppens fysiske og psykiske smerte. Dopamin stimulerer belønningssystemet i hjernen og gir følelsen av eufori og oppstemthet. Det er denne kjemiske reaksjonen som gjør at vi opplever at sukker og raske karbohydrater smaker godt og gjør at vi koser oss.

I en hjerne som er avhengig sendes det ut ekstra mye signalsubstanser eller stoffer som imiterer effekten av signalsubstansene når vi spiser. Hjernen lures derfor til å tro at signalene er sendt ut. Resultatet av dette er at hjernen blir over tid stadig mer i kjemisk ubalanse og venner seg til overstimuli. Dette gjør at hjernen trenger større og større doser for å få den samme tilfredsstillelsen, da effekten vil avta raskere og raskere.

Derfor er det likegyldig hvilken substans man er avhengig av. Minnet om den behagelige opplevelsen gjør at over tid oppleves det lettere å oppleve tilfredsstillelse ved å ta substansen enn å gjøre aktiviteter som utløser naturlig dopamin.

Når hjernen opplever at den ikke får samme mengde dopamin eller andre signalsubstanser som den er blitt avhengig av, tolker den dette som en brist i signalsubstanstilførselen, og vi vil fysisk oppleve abstinenser som bl.a. hukommelsessvikt, konsentrasjonssvikt, irritasjon, depresjon, angst. m.m.

​Kroppen

Våre kropper er like forskjellige som våre fingeravtrykk. Det som er godt for én person kan være skadelig for andre.

Noen kan spise to små sjokoladebiter og være fornøyd, mens andre spiser hele sjokoladeplaten. Dette har ingenting med viljestyrke å gjøre, da det er et resultat av vår genetiske sammensetning. Det vi derimot kan påvirke er livsstilen vi velger.

Et parallelt eksempel er dersom du er født med en predisposisjon for hjerte-kar-sykdom, kan du gjennom din livsstil utløse disse sykdommene i sin verste form, men om du vet om risiko og skaffer deg kunnskap om hvordan man velger en sunn livsstil med å minimere f.eks. stress og slutte å røyke, kan man minimere risiko for å utvikle hjerte-kar-sykdommer. På samme måte er det med substansene vi er avhengige av.

Konsekvenser på kroppen ved for høyt inntak av sukker og raske karbohydrater kan over tid føre til: nedsatt immunforsvar, overvekt, metabolsk syndrom, insulinresistens, diabetes 2, forkalkninger i årevegger, ledd- og muskelsmerter, vitamin- og mineralmangel, astma, gallestein, nyresten, hemoroider. For full liste, se www.bittensaddiction.com.