Sukker og avhengighet

Avhengighet/addiction

Avhengighet i klinisk forstand defineres som et patologisk (sykelig) forhold til et stemningsendrende middel eller en aktivitet med forventning om positiv belønning.

Ordet avhengighet betyr å være bundet, ufri, ikke å kunne greie seg selv. Vi bruker ordet til daglig når vi omtaler noe vi trenger å gjøre. Vi er avhengige av gode venner, familien, ta bussen, å dusje. På engelsk derimot brukes «addiction» kun som en klinisk betegnelse på en fysisk sykdom i hjernen med fysiske, psykologiske, sosiale og åndelige konsekvenser.

Vi i SEMSA mener at ordet avhengighet er blitt feilbrukt så lenge at vi ikke lenger forstår alvoret når vi snakker om avhengighet.

Avhengighet er en primærsykdom, dvs. den oppstår av seg selv og er ikke et resultat av en annen sykdom. Sykdommen er kronisk, og ubehandlet blir den verre over tid og kan føre til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer.

Har man utviklet en avhengighet, er det personens forhold/relasjon til en substans (eks. sukker, alkohol) eller en aktivitet (spilling, sex, shopping) som blir viktig, ikke substansen eller aktiviteten i seg selv.

Mange mener at sukkeravhengighet ikke kan sammenlignes med avhengighet til narkotika eller alkohol. Dette fordi de ytre konsekvensene er mer tydelige med disse stoffene. De indre konsekvensene derimot er usynlige for omverden. Disse er nøyaktig like store, og det er de indre konsekvensene som definerer avhengigheten.

 

Mat- og sukkeravhengighet

​En vanlig misforståelse er at et svingende eller for høyt blodsukker avgjør om du er sukkeravhengig. Alle mennesker får høyt blodsukker av raske karbohydrater, men ikke alle blir avhengige. Blodsukkeret er derimot svært viktig når det gjelder å ta riktige valg, og det er derfor vesentlig at man hele tiden har et jevnt blodsukker slik at man ikke blir fristet til å ta lettvinte løsninger.

Ingen er født avhengige, men forskere mener at opp til 75 % av alle mennesker er pre-disponert med en overfølsomhet for sukker, og at ca 25 % av disse utvikler avhengighet.

Er man genetisk predisponert blir lykkeeffekten av sukker ekstra kraftig. Signalsubstansene som særlig påvirkes av sukker er dopamin, betaendorfin og serotonin. Når effekten avtar får man et behov for mer, og ved mangel på tilførsel av sukker får man abstinenser. Når man igjen spiser mer karbohydrater vil man føle seg midlertidig bedre.

De fleste som er avhengige av andre stoffer har derfor startet «karrieren» sin med sukker.​ Fordi sukker og raske karbohydrater har en svært stor påvirkning på en biokjemisk sårbar hjerne, er det viktig at de som behandles for avhengighet av andre rusmidler enn sukker, også legger bort dette.

For sukkerfølsomme kan sukker i alle former være avhengighetsskapende, som strøsukker, sukkerbiter, honning, fruktsukker, melkesukker, farin, råsukker, all sirup i tillegg til raffinerte matvarer som hvitt mel, hvit ris, poteter mm. Det vil si at hjernen ikke skiller mellom sukker i ren form og sukker som er omdannet i kroppen av andre raske karbohydrater eller stivelse.

Sukker er det første stoffet som «bygger om» hjernen fordi vi utsettes for raske karbohydrater og sukker allerede som barn.​ Sukker og raske karbohydrater, som gir et raskt energikick, har i løpet av få generasjoner sneket seg inn som en viktig bestanddel i en mengde forskjellige matvarer. Sukkeret har flyttet fra sukkerskålen og inn i maten. Ikke minst i såkalte «light-produkter» er ofte fett erstattet med sukker, risstivelse, maisstivelse eller andre raffinerte karbohydrater.

En sukkeravhengig må holde seg til så ren mat som mulig. Det vil si rene grønnsaker, ubearbeidet fett, rent kjøtt, fisk, fugl, skalldyr, nøtter og frø. Rett og slett vanlig mat som kroppen vår er ment å tåle – artsegen føde.